jeg skulle likt å se fjeset ditt når du fikk vite hvordan jeg egentlig hadde det, hva jeg følte og hvilke tanker som surret rundt oppi hodet mitt. Egentlig så tror jeg aldri at jeg får se det fjeset, for du kommer aldri til å helt forstå det. Jeg kunne jo prøvd å forklare deg det, men er det noe vits om du ikke bryr deg sånn egentlig, er det?
Does it even matter?
Det gjør litt vondt inni meg, om jeg kan si det på den måten.
hva det er vet jeg ikke, men ja jeg gir deg skylden for mye av det.
Ikke alt selvfølgelig, og ikke alle de tårene som har strømmet ned over kinnene mine i det siste er for deg. Men du sårer meg, det gjør du. Måten du egentlig driter i hvordan jeg har det, når jeg alltid har brydd meg om deg og støttet deg uansett hva det nå skulle være.
Did you even notice the whole world shatter?
Du var der så kort, og så alt for lite. 'jeg savnet deg i dager, uker og måneder etter på. Det varte jo ikke lenge det lille vi hadde, om det var noe for deg i det hele tatt. Men det jeg trodde var at det var begynnelsen på noe nytt, noe stort og noe fantastisk, vel jeg tok jo grundig feil.
for nå jeg ser på det nå var det begynnelsen noe vanskelig, vondt og sårende..
I just want to hold you ‘til you know I’m sorry
OG hva nå, hva står jeg igjen med? Jeg mistet ett vennskap, mistet ett håp og alt jeg har er mange spørsmål. De følelsene dine for meg, var de i det hele tatt ekte? alt du sa til meg, mente du det? Når vi var med hverandre, og du kom opp til meg, var det fordi du ville være med meg, eller var det bare for å virke grei?
But I just keep it all inside
Så nå vet du kanskje at det gjør vondt, og at det sårer... og om du ikke vet det, så sier jeg bare det nå, at det sårer grådig mye og det knekker meg sammen. Det får meg til å føle at jeg ikke betyr noe for deg i det hele tatt og at du faktisk ikke bryr deg. Og når du legger skylden over på meg så var det ett øyblikk jeg faktisk trodde det var min feil alt sammen og at det var jeg som stod i veien, men jeg vet veldig godt at det ikke er sant. Men det var ett øyblikk der jeg bare ville si unnskyld for alt osv.. Men det hadde jo egentlig ikke vært noe vits, hadde det?
That way it won’t hurt so much,
Da beveger vi oss vel videre da, du og jeg. Vi går forskjellige veier men vil likevell møtes. Med felles venner og felles intersser er jo det kanskje litt vanskelig å la være. Likevell skal jeg snakke midre med deg og ikke trenge meg på. Jeg skal slutte å spørre om du vil finne på noe med meg, og da slipper jo du å finne på en unnskyldning for å ikke kunne. Jeg gjør ikke dette fordi jeg ikke bryr meg om deg. for det gjør jeg.
Bestevenner var vi aldri, men jeg elsker deg likevell. Så mye at det er lettere å bare legge alt bak oss og gå videre uten hverandre. Ikke det at det noen gang var oss, for det var jo det ikke. Vi latet bare som om vi var bestevenner , gjorde vi ikke ?
when we say goodbye <3
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar