31. desember 2009

om jeg tar sjansen har du tenkt å såre meg da?

hva om jeg åpner meg opp for deg, vil du støtte meg eller bli til luft.
om jeg sier jeg har følelser for deg, vil du himle med øynene å gå eller ta hånden min.
Kan jeg fortelle deg at jeg er redd, redd for å bli såret, eller vil du bare le om jeg sier det.


For jeg vil åpne meg for deg og fortelle hva jeg føler, men noe stopper meg, jeg er redd.
Redd for å bli såret
Redd for å miste
Redd for å bli misforstått
Redd, bare redd.


Jeg vet ikke hva du føler og du har ikke tenkt å si det til meg heller, så kanskje jeg bare skal gå min vei, og ikke ta sjansen i det hele tatt. Bare gå nå som det ikke har blitt noe enda, gå før jeg faller for deg helt. Eller jeg kan ta sjansen, leve livet og bli såret omigjen og omigjen helt til jeg ikke kan bli såret lengre, for det må jo være ett punkt der du har blitt såret/skuffet så mange ganger at det blir en selvfølge og at du ikke føler noen ting i det hele tatt. Og det punkte kan umulig være langt unna
Hva vet vel jeg.

 
-Å leve er å ta risken

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar